Gyldendal Logo

Underveisvurdering i matematikk

Forskningen er entydig: Skal vi påvirke elevers læring og prestasjon, så er arbeidet med underveisvurdering en helt nødvendig vei å gå. Uttalelsen kommer fra vurderingsforsker Dylan Williams, og forfatterne av Maximum kunne ikke vært mer enig.

  • Matematikk 8-10

Nye læreplaner har for første gang fått egne underveisvurderingstekster i fagplanen. I matematikk ligger dette etter hvert årstrinn. Alt er basert på hvordan forskning beskriver underveisvurdering som læringsfremmende, og at elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes.

– Williams sier at forskningen aldri vil kunne fortelle lærere hva som er riktig, fordi læreroppgavene er så komplekse og kompliserte. Det forskningen kan bidra med er å si hvilken retning vi skal gå for at forbedringene skal ha størst mulig effekt, forklarer Janneke Tangen, som jobber som rådgiver for skoleutvikling av realfag i Bergen og er en av forfatterne av Maximum.

Og retningen å gå for å få mer engasjerte og motiverte elever er, ifølge Læreplanen og forfatterne av læreverket Maximum, å vurdere elevene underveis i større grad enn det som gjøres i dag. 

– Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og utvikling for alle, og da må vi bruke ulike typer vurdering i det daglige læringsarbeidet. Underveisvurderingen må være ganske variert, og det må være fokus på kompetansebygging i stedet for prestasjoner. Vi må gi elevene muligheten til å prøve og feile, slik at de bygger kompetanse over tid, i stedet for at de skal prestere på prøver. All vurdering fram til siste eksamen er underveisvurdering, sier Tangen.

– Tekstene i læreplanen setter eleven i sentrum. Det betyr at vi må vite at vurderingsarbeidet ikke blir kontraproduktivt ved at eleven for eksempel mister motivasjon for faget, legger medforfatter Grete Tofteberg til. Tofteberg er assisterende rektor ved Greåker videregående skole, og har lang erfaring som lærer på ungdomstrinnet. 

Vi må gi elevene muligheten til å prøve og feile, slik at de bygger kompetanse over tid, i stedet for at de skal prestere på prøver.

Janneke Tangen
Forfatter av Maximum

Flere små vurderingssituasjoner

Maximum er Gyldendals læreverk i matematikk for ungdomstrinnet som nå kommer i ny utgave i tråd med Kunnskapsløftet 2020. Læringsmålene i hvert delkapittel forklarer hva elevene skal jobbe med, og disse kan brukes både før og under læringsprosessen. 

– Vi ser en pendel som svinger litt, og det går litt bort fra at all underveisvurdering skal være så formalisert. Nå er det mer små vurderingssituasjoner som dukker opp i arbeidet når elevene jobber med matematikk. Det åpner for mange muligheter til å utnytte læringssituasjoner til vurdering underveis og gjøre dette til en integrert del av opplæringen, sier Tofteberg.

Hun mener man fint kan bruke oppgaveløsning i grupper ved vertikale tavler. Hun foreslår enten å bruke et gråpapir eller whiteboard. Da kan læreren lett være i dialog med elevene, samtidig som de gir hverandre innsikt i tanker og løsningsmåter og kan diskutere med hverandre.

– Arbeidet blir veldig stort og synlig, og det er stor forskjell på å få respons mens de er i arbeidet i stedet for i etterkant. Det vil kunne hjelpe elevene til en egenvurdering i større grad, sier Tofteberg.

Vil du vite mer om den nye og reviderte utgaven av Maximum?

Mer motiverende læring

I underveisvurderingstekstene i Læreplanen står det at læreren skal legge til rette for elevmedvirkning. Forskning har vist at elever som er involvert i eget læringsarbeid lærer mer og blir mer motivert. I Maximum finnes det derfor mange åpne oppgaver og oppdrag der elevene skal delta i å tolke og forstå mål og oppdrag. De velger selv hvilken arbeids- og presentasjonsform de ønsker å bruke, ut fra hva som passer best for å få vist sin kompetanse. 

I Maximums lærerveiledning får du forslag til oppgaver og aktiviteter som egner seg til underveisvurdering
I Maximums lærerveiledning får du forslag til oppgaver og aktiviteter som egner seg til underveisvurdering

– Elevene kan for eksempel bruke film, skjermopptak, modeller eller tegning for å vise hva de kan gjennom muntlige ferdigheter. Mange åpne oppgaver gir elevene mulighet til å ta oppgaven i ulike retninger og til ulike nivå gjennom praktiske løsninger og mot mer abstrakt generalisering. I underveisvurderingen skal det også legges til rette for at elever selv skal få sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Det er helt avgjørende at elevene blir engasjert i læringen, det fører til at de blir mer motivert og engasjert, forklarer Tangen. 

Tid for refleksjon

Forfatterne Tangen og Tofteberg mener matematikkfaget generelt trenger å fokusere mer på prosessene elevene gjennomgår med svært varierte løsningsmåter, heller enn å få opplæring i en bestemt løsningsmåte og med fokus på riktig svar. De har i den forbindelse utviklet noen refleksjonsspørsmål som både elever og lærere kan bruke, og disse ligger i Skolestudio.

– Formatet er åpent og vi håper det skal bidra til dybdelæring. For eksempel kan læreren be eleven om å beskrive hvordan de kan kjenne igjen og finne formler for rette linjer, i stedet for å si finn formelen til denne rette linjen. Meningen er at elevene skal tenke gjennom hvor de står i læringsprosessen og få til en type metalæring. Elevene kan for eksempel jobbe i grupper på tre, slik at de kan reflektere, diskutere og få brynet seg på hverandre. Kombiner gjerne med tankekart, slik at de får oversikt over innholdet i emnet de jobber med, foreslår Tofteberg.

I alle oppgaver og aktiviteter oppfordrer Maximums forfattere til å samarbeide. De råder lærere til å utnytte tiden elevene er på skolen til matematiske samtaler og faglig refleksjon. Alenetiden kan brukes til individuell oppgavetrening. 

– Vi tilbyr Smart øving, som er et adaptivt digitalt verktøy der elevene kan jobbe på sitt nivå og få tilpassede oppgaver. Hvis de strever med et tema, så kan de få oppgaver fra tidligere læringsmål, mens de som mestrer det raskere kan få stadig nye utfordringer. Det er svært oversiktlig både for elev og lærer, og det kan være mye vurdering også i dette, forklarer Tofteberg.

Begge forfatterne understreker at det er nettopp kombinasjonen av disse elementene som gir variasjon, og at variasjon gir gode muligheter for læring.

Snakk med elevene

– Vi ønsker jo også å utfordre vurderingstradisjonen med kapittelprøver på slutten av en periode. Så hvis vi etter hvert lager slike kapittelprøver vil formen på de være tilpasset nye typer kompetanser som skal utvikles, nye vurderingsformer og forskrift som bl.a sier at eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter og at vurdering skal være en integrert del av opplæringen, sier Tangen.

– En felles prøve etter endt tema bidrar kanskje heller ikke til å fremme læring og å utvikle kompetanse like godt for alle elever. Da må vi som lærere snakke med elevene og undersøke hvordan de tenker dette kan gjøres på gode måter. Da vil nok vurderingssituasjoner bli mer varierte og bedre tilpasset alle, legger Tofteberg til.

For de som savner kapittelprøver, foreslår Tofteberg at man kan bruke oppgavene i Maximum bok / Skolestudio til mer formelle vurderingsprosesser. Hovedbudskapet er likevel at underveisvurdering er veien å gå for å få mest mulig engasjerte og lærevillige elever. 

  • Tips

    Slik lykkes du med underveisvurdering

    Ha en god og tett dialog med alle elever om læringen. Bruk gjerne fagsamtaler og læringsplattform til å ha jevnlige, korte dialoger.

  • La elevene medvirke og velge å bruke ulike arbeids- og presentasjonsformer

  • Bruk samarbeidsarenaer som for eksempel vertikale tavler, der elevene får utforske i mindre grupper, samtidig som de studerer og reflekterer over hverandres løsninger og argumentasjon.

Denne teksten er en gjengivelse av en samtale fra Maximum Morgenkaffe 16. februar 2021. Se opptak av samtalen her:

Hold deg oppdatert på grunnskolen i Skolestudio

Meld deg opp på vårt nyhetsbrev for oppdateringer om fagfornyelsen, Skolestudio, undervisningsopplegg, tips og kursinvitasjoner.

Maximum logo
Matematikk 8-10

Maximum er praktisk, utforskende og problemløsende matematikk. Elevene undrer seg, er kreative og oppdager matematikken sammen. Dette gir motivasjon og mestring!

Gyldendal Logo

Kundeservice
Telefon: 22 03 42 01
E-post: support@gyldendal.no

Gyldendal Undervisning
Organisasjonsnummer: 946 163 899