Gyldendal Logo

Svensk forsker vant nobelpris

Den 3. oktober 2022 ble det kjent at den svenske forskeren Svante Pääbo har mottatt nobelprisen i medisin eller fysiologi for sitt arbeid med tidlige menneskearter og evolusjonen av mennesket.

  • Naturfag 8-10

Evolusjonsteorien forteller oss at alt liv på jorda er i slekt. Ved å analysere fossiler og skjelettrester har forskerne funnet ut at det moderne mennesket, Homo sapiens, oppsto for omkring 300 000 år siden. Men de har også funnet rester av andre menneskearter som levde til dels samtidig med Homo sapiens. En av disse artene er neandertalerne, en menneskeart som levde i Europa og deler av Asia fram til de ble utryddet for ca. 30 000 år siden.

Vil du ha tilgang til flere undervisningsopplegg om aktuelle saker?

Prøv Skolestudio gratis i 30 dager!

Neandertalere på jakt.
Neandertalere på jakt.

Årets nobelprisvinner i fysiologi eller medisin, Svante Pääbo, har forsket på menneskets opprinnelse hele sin karriere. Han var tidlig ute med å bruke ny teknologi for å kartlegge DNA-et til neandertalerne, og han var også med på å identifisere en tidligere ukjent menneskeart, denisova, som levde samtidig med Homo sapiens i Asia.

Selv om de ulike menneskeartene ikke var like, levde de ikke helt atskilt fra hverandre. Gjennom analyser av moderne menneskers DNA har Pääbo vist at mennesker i Europa og Asia har 1-4 % av sine gener fra neandertalerne, og at mennesker i Sørøst-Asia har deler opptil 6 % av sitt DNA med menneskearten denisova. Dette tyder på at Homo sapiens og de andre menneskeartene fikk barn med hverandre. Genene til neandertalere og denisovanere lever dermed videre gjennom oss.

Det viser seg dessuten at genene vi har arvet fra tidlige menneskearter, har betydning for oss i dag. Blant annet har neandertal-gener betydning for immunforsvaret vårt. For eksempel kan det se ut til at visse gener fra neandertalerne gjør noen mennesker mer utsatt for å bli alvorlig syke av covid-19, mens gener fra denisova kan gjøre mennesker bedre tilpasset å leve i store høyder.

Fortsatt er det mye vi ikke vet om menneskehetens tidlige utvikling, men Svante Pääbos arbeid har gitt oss en helt annen forståelse av mennesket evolusjon. Metodene hans har også gitt oss nye verktøy som kan gi oss enda bedre innblikk i hvordan arven fra menneskearter som døde ut for flere titalls tusen år siden, fortsatt påvirker livene våre i dag.

Denisovianerne ble oppdaget ved at Svante Pääbo og hans kolleger analyserte DNA fra rester av en finger funnet i en hule i Sibir.
Denisovianerne ble oppdaget ved at Svante Pääbo og hans kolleger analyserte DNA fra rester av en finger funnet i en hule i Sibir.

Vil du vite mer?

Oppdagelsen av DNA ligger til grunn for all moderne forskning på gener og DNA. Les mer om kappløpet for å finne oppbygningen av DNA-molekylet i Element 9. I Element 8 finner du også mye informasjon om evolusjonsteorien og menneskets utvikling. Særlig aktuelt kan det være å lese om menneskets opprinnelse.

Hold deg oppdatert på Skolestudio for grunnskolen

Meld deg opp på vårt nyhetsbrev for oppdateringer om våre læremidler, faglig påfyll, undervisningstips og kursinvitasjoner.

Element logo
Naturfag 8-10

Element vekker interesse og bygger naturfaglig kunnskap hos elevene. Varierte forsøk og aktiviteter lar elevene oppleve naturfag som et praktisk og spennende fag.

Gyldendal Logo

Kundeservice
Telefon: 22 03 42 01
E-post: support@gyldendal.no

Gyldendal Undervisning
Organisasjonsnummer: 946 163 899