Gyldendal Logo

Tilbake i klasserommet – slik får du en god start på skoleåret

Etter en lang sommer nærmer det seg skolestart, og både lærere og elever skal tilbake til klasserommet. For mange, for aller første gang som elev på videregående. Her er den erfarne norsklæreren Ingeborg Aasbrenns beste tips til en god skolestart.

Tekst: Bjørnhild Fjeld | Foto: Fartein Rudjord

– De siste par årene har vist oss hvor viktig klasserommet er, som faglig møteplass, diskusjonsforum og for å skape fellesskap i undervisningen. Jeg tror både lærere og elever er ekstra glade for å kunne være tilbake i klasserommet, sier Ingeborg Aasbrenn, som underviser i norsk og samfunnsfag ved Frederik II videregående i Fredrikstad. Hun er også medforfatter på Gyldendals norskverk Appell.

Men uansett pandemi eller ikke – skolestart er alltid en spesiell tid.

– I starten av skoleåret er det ofte veldig hektisk. Det er mye informasjon som skal gis, du skal få oversikt over timeplanen, nye elever og nye fag. Det er litt som å gå fra null til hundre på kort tid, og det er litt premierenerver, sier Aasbrenn.

Og som med alt annet kan en god start gjøre at det blir lettere å fullføre løpet med stil.

Start tidlig med fag – men på en engasjerende måte

Samtidig som det er viktig å jobbe med det sosiale miljøet i starten av skoleåret, ivrer man etter å komme i gang med det faglige. Det er mye som skal gjennomgås i løpet av året – og ved skolestart er elever og lærere uthvilt og motivert til å starte på ny frisk. Men det betyr ikke at det er lurt å gå rett på de aller tyngste delene av stoffet.

– Plukk ut noe fra faget som kan gjøres på en morsom måte, som en liten quiz eller konkurranser, råder norsklærer Aasbrenn.

La årets skolestart bli den beste!

Her finner du nyttige ressurser fra Gyldendal til en god skolestart med våre læremidler for videregående.

Hun bruker for eksempel ordforklaringsspillet Alias, som fungerer bra som «bli kjent-lek» samtidig som det er mye norskfaglig å lære av det. Spillet kan øke ordforrådet, samtidig som det kan brukes mer spesifikt til å øve inn fagbegreper.

– En annen oppstartsoppgave jeg har brukt, var å koble en skriveoppgave med en fotooppgave. I skriveoppgaven ba jeg elevene skrive 10 setninger som alle startet med «Jeg ønsker ...». Noen ønsket å skåre flere mål, andre ønsket å bli bedre til å gjøre fremføringer, eller bli bedre kjent med de andre i klassen. Så satte jeg dette sammen til en film, der alle setningene var anonymisert. Men det var jo mange av de samme ønskene som gikk igjen – og det skapte gjenkjennelse. Det å se at de andre i klassen tenker og ønsker noe du også ønsker, det skaper fellesskap, mener Aasbrenn.

Hjelp elevene med å bli kjent med hverandre igjen

Etter en lang sommerferie – og for noen en lang periode med lite fysisk oppmøte på skolen – er elevene glade for å se hverandre igjen. Men det ligger ikke like lett for alle å bare kaste seg ut i diskusjoner i klasserommet – eller å ta initiativ til å snakke med de de andre i klassen.

– Jeg mener at gruppearbeid og samarbeidsoppgaver er ekstremt viktige i starten av skoleåret. I stedet for å be elevene dele inn i grupper selv, bestemmer jeg gruppene. Og jeg bytter ofte om på gruppene. På den måten «tvinger» jeg alle til å bli litt bedre kjent med flere i klassen.

Lag et godt klassekart – og bytt plasser jevnlig

Lar du elevene bestemme selv hvor de skal sitte i klasserommet? Ingeborg Aasbrenn synes ikke det er en god idé. Hvis det er en klasse hun kjenner fra før, setter hun opp et klassekart før skolestart – men det gjelder ikke for hele skoleåret.

– Jeg synes det er fint å bytte plasser ganske ofte, mener hun.

Nye elever inn i klassen?

Hvert eneste år begynner og slutter elever i klassen. Kommer det en ny elev inn i en klasse som har gått sammen i flere år tidligere?

– Jeg prøver raskt å få til en god samtale med den nye eleven, for å bli kjent, sier Aasbrenn.

Ved å legge opp til gruppeoppgaver der læreren bestemmer gruppesammensetningen, vil også den nye eleven bli involvert på lik linje med de andre.

Noen praktiserer en fadderordning, og dette kan fungere bra – men er samtidig sårbart hvis det ikke gjør det. For at det skal fungere med en fadder, må fadder og «fadderbarn» ha kjemi.

Vis at det er gøy å kunne formulere seg godt

Aasbrenn ønsker å skape motivasjon for norskfaget og brenner spesielt for skriveopplæringen. For å skape motivasjon for skriving, bruker hun en metode som løfter fram gode formuleringer hos elevene.

– I skriveoppgaver bruker jeg ofte noe jeg kaller «Best of». Etter at tekstene er innlevert, plukker jeg ut en god formulering fra hver elev, som jeg viser frem for klassen. Det blir mer motiverende for elevene når de vet at de skriver for klassen, ikke bare for læreren. Fine refleksjoner, analyser eller konklusjoner får positiv oppmerksomhet, og jeg forklarer hva som gjør dem bra. Det er givende å fokusere på hva som fungerer i en tekst, ikke bare hva som kan bli bedre.

Koble oppgavene til «elevenes verden»

Hva skal til for å engasjere 16-19-åringer? Svaret er ofte å koble den aktuelle skoleoppgaven til noe som er relevant for deres hverdag og virkelighet.

– Som kontaktlærer og norsklærer får man ofte med seg hva elevene snakker om og er opptatt av. Kunsten er å finne tekster som utforsker disse temaene, men samtidig utvider og utfordrer, sier Aasbrenn.

Alt du trenger til skolestart

Her finner du lenker til gode undervisningsopplegg og aktiviteter i mange fag, lenker til årsplaner og mer informasjon om våre læreverk.

Gyldendal Logo

Kundeservice
Telefon: 22 03 42 01
E-post: support@gyldendal.no

Gyldendal Undervisning
Organisasjonsnummer: 946 163 899